Hallingplast utvikler nyskapende rørsystem til fjernvarmenettets nye "termos"

Termosen skal lagre nær kokende varmt vann gjennom sommeren som brukes direkte inn i Oslo sitt fjernvarmenett i vinterhalvåret.

På Furuset i Oslo planlegger Hafslund Oslo Celsio å bygge et lager for varme i berggrunnen. Målet er å bedre utnytte overskuddsvarme fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud. 

– Vi er veldig spente på dette pilotprosjektet. Hvis vi lykkes med å ta vare på og utnytte oss bedre av varmen som oppstår når avfall forbrennes, vil det være en viktig milepæl mot en grønnere fremtid. Lærdommene fra prosjektet skal deles med Europa og forhåpentligvis vil lignende anlegg adopteres i stor-skala og dermed gjøre Europa mindre avhengig av fossile energikilder, sier prosjektleder Fredrik Thorbjørnsen i Hafslund Oslo Celsio. 

Et viktig bidrag inn i nyskapende EU-prosjekt 

Prosjektet er en del av det EU Horizon-støttede forskningsprosjektet USES4HEAT som skal utvikle teknologi og gjøre full-skala tester av to ulike teknologier som bidrar til avkarboniseringen i Europa.  

Daglig leder i Hallingplast, Sverre Tragethon, opplever det svært meningsfylt å utvikle nye innovative løsninger til prosjektet. 

– Å ta del i dette viktige EU-prosjektet er svært givende. Sammen skal vi gjøre full-skala tester av innovative energilagringsløsninger som forhåpentligvis vil demonstrere ovenfor Europa hvordan vi kan lagre og utnytte overskuddsvarme bedre, og dermed redusere karbonutslipp, sier Tragethon. 

Behovet for varme under 150 grader celsius utgjør i dag mer enn en tredjedel av Europas totale energibehov, og brorparten av varmen produseres ved hjelp av fossile energikilder. 

Lagrer varmt vann gjennom sesonger 

Enkelt forklart skal overskuddsenergi fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud varme opp vann som pumpes ned i berggrunnen om sommeren når behovet for varme er lavt. Der skal det varme vannet lagres i bakken. Når behovet for varme øker, skal vannet føres ut på fjernvarmenettet.  

Hallingplast skal utvikle og levere rørsystemer i høykvalitetsplast som skal tåle temperaturer over 95 grader celsius. I dag finnes det ikke standarder for rørsystemene som kreves av prosjektet. 

– Vi er trygge på at vi skal klare å levere robuste og trygge rørsystemer med lang levetid, men det er en utfordring at det enda ikke er etablert standarder, regelverk og testrutiner for slike løsninger. Derfor vil en del av arbeidet være å utvikle og få tredjepartssertifiseringer av produktet som dokumenterer langtidseffekter. Her skjer innovasjonen parallelt med utviklingen av regelverk, standarder og testrutiner, sier Tragethon.  

Det første anlegget der lagret varmtvann føres direkte ut på fjernvarmenettet 

Tragethon forteller at selskapet allerede har fremstilt produktserier og gjennomført tester, men at arbeidet intensiveres fremover.  

Rørsystemet vil utsettes for mye høyere temperaturer enn i vanlige energibrønner, og den norske plastrørsprodusenten har allerede utviklet et rør bestående av ulike plastmaterialer for å tåle trykket og den høye varmen. Produktutviklingen leder frem til et helt nytt rørsystem som tåler temperaturer nær 100 grader celsius, og sannsynligvis enda høyere temperaturer. Det gjør det mulig å nyttiggjøre seg av varmen uten behov for varmepumper, som er vanlig i andre sammenlignbare anlegg. 

– Dette blir det første anlegget der varmtvannet kan føres direkte ut på fjernvarmenettet og til kundene, sier Tragethon. 

Det nye varmelageret skal stå ferdig i 2025, men full effekt er beregnet til 2027, blant annet fordi det tar tid å varme opp berget hvor varmen lagres.  

Avgjørende for avkarboniseringen av varmesystemet i Europa 

Silvia Trevisan, forsker ved KTH Royal Insitute of Technology i Sverige er vitenskapelig og teknisk leder for EU-prosjektet USES4HEAT. Hun sier følgende om initiativet: 

– Dette prosjektet er en bærebjelke for full markedsadopsjon av storskala lagring av termisk energi gjennom sesonger i moderne varmesystemer. Vi vil utforske og utnytte det enorme potensialet for ytterligere replikering for å bevege oss mot en karbonnøytral økonomi i Europa.  

– Implementeringen av storskala sesongbaserte varmelagringsløsninger som utnytter fornybarenergi, avfallsvarme og overskuddselektrisitet, og som samhandler med fjernvarmenettverk, er avgjørende for avkarboniseringen av varmesystemet i Europa. 

EU-prosjektet har mottatt over 9,7 millioner euro i finansiering fra EU-programmet «Horizon Europe» og vil pågå fra desember 2023 til november 2027. I tillegg til det nyskapende norske anlegget, vil et annet varmelagringsanlegg utvikles og testes i Italia.  

 

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt: 

Hallingplast:
Daglig leder i Hallingplast, Sverre Tragethon, sverre.tragethon@hallingplast.no telefon: 32095599 

Hafslund Oslo Celsio:
Prosjektleder i Hafslund Oslo Celsio, Fredrik Thorbjørnsen, fredrik.thorbjornsen@celsio.no telefon: 930 11 129 

USES4HEAT:
Prosjektkoordinator Andrew Martin, KTH andrew.martin@energy.kth.se
Vitenskapelig og teknisk leder Silvia Trevisan, KTH trevisan@kth.se
Presse- og medieforespørsler Martin Stroleny, Euroheat & Power AISBL ms@euroheat.org 

Om Hafslund Oslo Celsio (Celsio) 

Hafslund Oslo Celsio (Celsio) bruker lokal overskuddsenergi som ellers ville gått tapt, til å produsere fornybar, vannbåren fjernvarme og kjøling. Vi kaller det sirkulær energi. Som navnet vårt tilsier, er hjemmemarkedet vårt Oslo, og sammen med byens innbyggere og næringsliv inngår vi i Oslos sirkulærøkonomi.  

Vi er landets største leverandør av fjernvarme og står i dag for 25 prosent av all fjernvarme som blir produsert i Norge, og 20 prosent av all oppvarming i Oslo. 

Mye av overskuddsvarmen vi benytter, kommer fra avfallsforbrenning ved våre to anlegg på Klemetsrud og Haraldrud, men vi henter også varme fra Oslos kloakk og fra datasenter. Vi bruker varmen til å varme opp vann, som fraktes ut til byens næringsliv og innbyggere gjennom 700 kilometer med fjernvarmenett. Hver dag leverer vi varmt tappevann og oppvarming til mer enn 200 000 mennesker som bor eller jobber i Stor-Oslo.